Yasuragi Budoklubb
Finstadrabben 148, 1475 Finstadjordet
High levels of grammatical and semantic ability are what allows one to properly and effectively realize or exhibit the martial arts mentality. Words and action, like wings to a bird, are never separate from each other”.
– Hironori Otsuka (1892 – 1982)
Generelle ord og begrep | |
Ashi | Fot |
Ashibarai | Fotfeiing |
Barai | Feiing eller blokkering |
Bokken | Tresverd |
Bunkai | Teknikkanalyse. Brukt for å tolke meningen med teknikkene i kata. |
Dan | 1. Svartbeltegrad, 2. Nivå (f.eks nidan geri, spark på to ulike nivå) |
Do | Vei eller retning |
Dojo | Treningshall |
Dori | Grep eller holding; fra toru: å gripe eller fang |
Gasshuku | Treningsleir |
Karategi | Treningsuniform/karatedrakt |
Hai | Ja |
Hanmi | ” Halv kropp”. Brukes til å beskrive sidevendte stillinger. |
Hikiashi | Tilbaketrekk av fot |
Hikite | Tilbaketrekk av arm |
Kamae | Stilling |
Idori | Å forsvare seg fra seiza |
Kara | Tom |
Karate | «Tom hånd» |
Karateka | Karateutøver |
Kata | Et forhåndsbestemt mønster av teknikker |
Kihon | Grunnleggende. Brukes om grunnteknikker |
Kariate | Å slå før en gjennomfører et kast eller en låseteknikk. |
Kime | Fokusering av teknikk/kraft |
Komi | Tett inntil, sammenpresset |
Kyu | Elevgrad |
Maai | Avstand. Brukt om korrekt avstand til motstander i kamp. |
Mokuso | «Stille tanker». En meditasjonsteknikk som vi starter treningen med. |
Neko | Katt |
Obi | Belte |
Otagai | Hverandre |
Rei | Bukk |
Ritsurei | Stående bukk |
Ryu | 1. Skole, system, metode, stil – en formalisert tradisjon, 2. Drage |
Seiza | Knesittende hvilestilling |
Senpai | Hjelpeinstruktør |
Sensei | Instruktør. Tittel som kan tildeles etter oppnådd 3. dan i WIKF Norge. |
Tachi | 1. Stilling. Skrives dachi dersom etterfølger annet ord, 2. Stående, 3. langt sverd |
Taisabaki | Kroppsforflytning |
Tanto | Kniv |
Te | Hånd |
To | Blad, sverdegg |
Tori | Forsvarer, den som utøver teknikken, dvs. ”vinner” i parteknikker. |
Uke | 1. Angriper, motstander, 2. Blokkering, avledning |
Wa | 1. Harmoni, fred. 2. Japansk. |
Wado ryu | ”Fredens vei” |
Zarei | Sittende bukk |
Zanshin | Oppmerksomhet, overvåkenhet |
Retninger | |
Chudan | Fra livet og opp til halsen |
Gedan | Fra livet og ned |
Hidari | Venstre |
Jodan | Fra halsen og opp |
Mae | Front |
Makikomi | Vri rundt |
Mawashi | Rundt |
Migi | Høyre |
Otoshi | Nedover, brukt når du bruker kroppens tyngde i teknikken |
Tate | Vertikal |
Ushiro | Bakover |
Yoko | Side |
Gyaku | Motsatt |
Chudan renzuki | Mer enn et slag Chudan. Begrep også ofte brukt for gyakuzuki chudan som andre teknikk i kombinasjon. (eks. jodan chudan renzuki) |
Kette | Sparker maegeri ved forflytning fremover. |
Nihon | Dobbelteknikk. |
Nidan | Teknikk i to høyder |
Otoshi | Teknikk nedover hvor kroppens tyngde brukes for å få ekstra kraft ved å senke seg ned samtidig som teknikk utføres. |
Ren | Flere, for eksempel renzuki. |
Renraku | Kombinasjon |
Sonobad | Stå på stedet og gjøre en teknikk. F.eks kihon sonobad zuki som ofte blir trent fra shikodachi. |
Tobi | Hopp |
Ura | Bakvendt, innside, motsatt, omvendt |
Waza | Teknikk |
Forflytninger | |
Chidoriashi | Sidelengs bevegelse, som på Naihanchi |
Nijiriashi | Forflytning med tærne brukt i ohyo gumite og kihon kumite |
Kotaishite | Gå bakover |
Okuriashi | Flytte frem fremste fot først og så bakerste fot. Beholder samme stilling. |
Suriashi | Forflytning ved å gli langs gulvet. |
Surikomi | Skritte halvt forbi med bakerste fot og deretter frem med fremste fot. Beholder samme stilling. Ved 1.kyu gradering er surikomi også brukt som okuriashi når slagkombinasjon kommer etterpå. |
Tsugiashi | Forflytning der bakerste fot flyttes frem uten å krysse fremste fot og deretter flyttes fremste fot. Beholder samme stilling. |
Zenshinshite | Skritte frem med bakerste fot. Skifter stilling. |
Kommandoer | |
Hajime | Start |
Hidari gamae | Gå ut i zenkutsu dachi og gjør klar for junzuki |
Hidari hanmi gamae | Gå ut i venstre kampstilling. Migi hanmi gamae hvis høyre |
Kititzu | Reis opp fra seiza stilling |
Mawatte | Snu |
Naore | Tilbake til formell stilling, dvs. musibi dachi |
Ni rei | ”hils mot” |
Otagai | Hverandre |
Rei | Bukk |
Seiza | Sitt ned i seiza stilling |
Suzuki sensei rei | Bukk til Suzuki sensei dersom bilde i dojo |
Sensei ni rei | Bukk til instruktør |
Senpai ni rei | Bukk til hjelpeinstrutør |
Otagai ni rei | Bukk til hverandre og tilskuere i dojo |
Sonobad | Skift. Blir brukt ved skift av stillinger under grunntrening. |
Sonobad ippon toru gyakuzuki | Skift til gyakuzuki-stilling fra zenkutsu dachi. Gjøres med slag. |
Seiza | Sitt ned i seiza stilling |
Yame | Stopp |
Yoi | Gå til klar stilling, dvs. shizentai hachiji dachi. |
Slag | |
Furiuchi | Svingslag |
Gyakuzuki | Rett slag med bakerste hånd |
Junzuki | Slag til samme side som første foten, i det du tar et skritt fremover. |
Nagashizuki | Slag med fremste arm samtidig som du unnviker med kroppsforflytning. |
No tsukkomi | Lene seg med slaget |
Tobikomizuki | Slag med fremste hånd fremover. |
Tsuki | Slag hvor underarm treffer i rett linje. For eksempel gyakuzuki. |
Uchi | Slag hvor underarm ikke treffer i rett linje. For eksempel uraken-uchi. |
Urazuki | Slag oppover, som ”uppercut” i boksing |
Fumikomi | Trampespark |
Hizageri | Spark med kneet |
Keri | Spark. Skrives geri etter annet ord. |
Mae keage | Spark med strak fot fremover og opp, pendler fot opp. |
Maegeri | Frontspark |
Mawashigeri | Rundspark |
Mikazukigeri | Svingspark med nesten strak fot innover, bl.a. i kataen Seishan. |
Nidan geri | Dobbeltspark ved hopp (tobi). Kort maegeri med bakerste fot og deretter stor maegeri med fremste fot. |
Sokuto | «Fotkniv». 1. Treffpunktet på fotbladet ved sidespark. 2. Sidespark. |
Tobi maegeri | Som Nidan geri men der spark kun utføres med fremste fot. (Kushanku/Chinto) |
Ura mawashigeri | Hookspark |
Ura mikazukigeri | Svingspark med strak fot fra innsiden og utover |
Uchi mawashigeri | Rundspark fra innsiden og utover |
Ushiro mawashigeri | Bakover rundspark, 360⁰ spark |
Ushirogeri | Bakoverspark |
Yoko maegeri | Maegeri ut mot siden (brukt i kata) |
Blokkeringer | |
Jodan uke | Høy blokkering |
Gedan barai | Feieblokkering mot angrep nedenfor beltet |
Soto uke | Blokkering som starter på innsiden og går utover |
Shuto uke | Blokk som ender opp med eggen av hånden (knivhånd) utover/mot motstanderens angrep. |
Uchi uke | Blokkering som starter på utsiden og går innover |
Juji uke | Kryssblokkering. Brukes i mange kata. |
Kake uke | Hook blokkering hvor hendene er i gripeposisjon etter blokkering |
Harai uke | Feieblokkering brukt f.eks i maegeri sanbon gumite 1 |
Jodan nagashi uke | Feieblokkering brukt i f.eks kihon gumite 1 |
Morote Uke | Begge armene blir brukt i blokkering, f.eks siste blokkering før vending fremover i pinan shodan. |
Josokutei | Tåballen |
Haisoku | Vristen |
Teisoku | Fotsålen unntatt hælen |
Sokuto | Sokuto |
Kakato | Hælen |
Hiza | Kne |
Deler av hånd/arm | |
Seiken | 1. Knyttet hånd. 2. Fremsiden av peke- og langfinger knokene. |
Tettsui | 2. Knyttet hånd. Lillefingersiden på en knyttet hånd. Begrep for «hammerslag». |
Nakadaka ippon ken | Langfingerens andre ledd |
Ippon ken | Pekefingerens andre ledd |
Ippon nukite | «Spydhånd» men der kun pekefinger er utstrakt og treffpunkt |
Nihon nukite | «Spydhånd men der kun peke- og langfinger er utstrakt og treffpunkt |
Yonhon nukite | «Spydhånd», stikk med fire fingerspisser. Utføres enten tate eller yoko |
Shuto | Håndkanten lillefingersiden |
Shotei | Håndflaten like over håndleddet |
Haito | Utsiden av pekefingerroten |
Haishu | Håndryggen |
Empi | Albue |
Ude | Underarmen. «Naiwan» innside og «gaiwan» utside |
Koken | Oversiden av håndleddet når det er bøyd |
Uraken | Ura betyr ”bak” eller ”omvendt”. Bakside av knyttneven. Treffpunkt overside av samme knoker som seiken. |
Wado prinsipper | |
Nagasu | Flytte kroppen litt utenfor angrepslinjen, slik at du unngår motstanderens angrep samtidig som du er nær nok til å selv angripe. Eksempelvis første eller avslutningsteknikk i kihon gumite Ipponme samt slag nagashizuki |
Inasu | Teknikk der du avskjærer eller får angrepet fra motstander til å skifte retning slik at du anvender kraften i motstanderens angrep mot angriperen selv. Kan kombineres av samtidig eller etterfølgende kontringsteknikk. Eksempelvis som avslutning på Sanbon gumite maegeri Ipponme. |
Noru | Teknikk der du ved å være i nærkontakt med motstanderen flyter med motstanderens bevegelser, slik at du selv kan legge trykk på eller stoppe motstanderes bevegelse eller setter motstanderen ut av balanse. Kan etterfølges av eget angrep |
Irimi | Bevegelse for komme innenfor motstanderens angrep, slik at du kan selv kan utføre en teknikk. |
Initiativ i angrep | WIKF sin definisjon |
Sen sen no sen | Ved korrekt bruk av zanshin vil du kunne forvente et angrep før det skjer og kan handle deretter. Den høyeste form for budo. |
Sen no sen | Ta initiativet først, angripe i det motstander har bestemt seg for å angripe |
Sen | Ta initiativ i det motstander starter sitt angrep |
Go no sen | Ta initiativet senere. La motstander angripe først og deretter gjøre ditt motangrep. |
Stillinger – dachi | |
Heisoko dachi | Begge føtter samlet med tærne pekende rett fremover. 50 % vekt på hver fot. Strake ben |
Musubi dachi | Hælene samlet med tærne pekende ut ca. 45 grader. 50 % vekt på hver fot. Strake føtter. Formell oppstillingsstilling |
Heiko dachi | Som Musubi dachi, men der hælene flyttes ut så føttene peker frem. |
Shizentai dachi | 50 % vekt på hver fot. Vanlig skrittlengde. Bakre fot peker utover ca. 45 grader |
Shomen neko ashi dachi | (Kattebein stilling) 90 % vekt på bakre fot. Begge føtter bøyd i kne. Bakre fot peker ca. 30 grader utover. Kropp fremover. Hælen fremre fot løftet
. |
Hamni neko ashi dachi | 40 % vekt på fremste fot. Begge føtter bøyd i kne. Bakre fot peker 90 grader utover. Kropp vendt 45 grader. |
Mahamni neko ashi dachi | 40 % vekt på fremste fot. Begge føtter bøyd i kne. Bakre fot 135 grader. Kropp vendt sideveis |
Shizentai hachiji dachi | Yoi stilling. Ben i skulderbredde. Tær peker ca. 45 grader utover. 50 % vekt på hver fot. Strake ben
|
Jigotai | Stillingen er bred. Føttene peker 45 grader utover. Strake ben. 50 % vekt på hver fot |
Shiko dachi | Stillingen er bred med lavt vektpunkt. Føttene peker 45 grader utover. Bøyde knær. 50 % vekt på hver fot. |
Kiba dachi | Stillingen er bred med lavt vektpunkt. Rett rygg og føttene peker fremover. 50 % vekt på hver fot.
|
Gyaku neko ashi dachi | 90 % vekt på fremste fot. Kropp vendt fremover |
Yoko seishan dachi | 50 % vekt på hver fot. Fremste fot 30 grader innover. Bakre fot rett frem. Bred stilling. |
Tate seishan dachi | 50 % vekt på hver fot som peker mot høyre, ca. 45 grader. Knær er bøyde. |
Zenkutsu dachi | (Junzuki stilling). Føttene pekende fremover (bakre ca. 30 grader). 60 % vekt fremste fot. Fremste ben bøyd, bakerste ben strakt. |
Gyakuzuki dachi | Mest vekt på fremste fot som er bøyd og vender ca. 45 grader innover. Bakre fot peker rett frem og er tilnærmet strak. Litt bredere enn Zenkutsu dachi. |
Kokutso dachi | 40 % av vekten på fremste fot. Bakre fot 90 grader. Bøyde ben. Hæl på fremre fot i bakken. Brukes om flere ulike stillinger med vekt bakover. |
T-ji dachi | Junzuki no tsukkomi-stilling. 70 % av vekten på fremste fot |
Kosa dashi | Kropp sidevendt, fremste fot bøyd, bakerste fot bak og støtter balanse på fremste fot. Som stilling etter første spark i Wanshu. |
Sagiashi dachi | Stående sidelengs på en fot med andre fot hvilende ved øvre legg på foten en står på. Som stilling før blokk/spark kombinasjon i Chinto |
Tall på japansk | Tegn (formelt) | Norsk |
ichi | 壱 | en |
ni | 弐 | to |
san | 参 | tre |
shi | 四 | fire |
go | 五 | fem |
roku | 六 | seks |
shichi | 七 | syv |
hachi | 八 | åtte |
kyu | 九 | ni |
ju | 拾 | ti |